Ver 060117 v3 SHY

TIDSEPOKER (klikk på epoken du vil se på):
Epoke 1: 1886 - 1969
Epoke 2: 1970 - 1979
Epoke 3: 1980 - 1989
Epoke 4: 1990 - 1999
Epoke 5: 2000 - 2009
Epoke 6: 2010 - 2019



1970 - modellbiler blir enda mer kommersielt tilgjengelige
I 1970 kunne man velge mellom tre-fire forskjellige byggesett. All kjøring skjedde med 1/8 bensinbanebiler, og parkeringsplasser var det vanligste underlaget.

Vi kjenner allerede RA/CAR. Etter den kom "The Marker Machine", som visstnok var en lekker sak. Et selskap ved navn Heatkit laget også byggesett med komplett radioutstyr.


Her ser vi en annonse for en Heatkit Spectre. Radioutstyret ser ikke så ulikt ut dagens utstyr!

Dyrt? Bare bilen kostet altså USD 50. Om vi diskonterer dette til dagens verdi så snakker vi om ca USD 735. Altså ca. 6.615 kroner. Ikke så ille egentlig. Det er ca det en 1:8 Track bil koster i dag (2016). Radioutstyret USD 130 = USD 1.912 = NOK 17.000 kr - det var ganske så stivt!

En bil som bare må nevnes her er den som ble laget i 1970 av Dynamic i Sør-California. Bare se på bildet først!


Du kommer senere i historien til å lese om "plankebiler" og at biler med fjæring ikke var mainstream før på begynnelsen av 80-tallet!!! Denne bilen var LANGT forut for sin tid! Full uavhengig fjæring på alle fire hjul, oljestøtdempere og "coil overs". Ser også ut som den har en avansert girkasse og diff. Den hadde såkalte en "torque converter" med "epicyclic (også kalt "planetary") drev. En alldeles fantastisk konstruksjon til den gangen å være! Den ble ingen suksess da den var FOR komplisert og den tålte ingenting. Tipper at også vekten var alt for høy. Må ha vært en drøm for den som likte å skru mye :-) Du kan se flere bilder av den her. Dynamic drev opprinnelig med sportstyrte biler. Det er lett å se med nåtidens (2012) øyne at dette var fullstendig overkill, men man kunne umulig vite det der og da :-)

Men de hadde også en enklere variant, kalt Dynamic Models Sidewinder Lightweight, som ble produsert i 69-71. Her kan du se en video av bilen:


Andre merker på denne tiden var MCE, Delta, Citizenship, Ra-Car, Associated, Kyosho, Mardave, PB, Thorp og den berømte "Reynolds Aluminum Special". Interessen var enorm, og det ble fort ikke lenger nødvendig å lage sin egen hjemmelagede bil. Selv om noen selvsagt syntes det var ekstra stas.

Designet på bilene varierte veldig på denne tiden, det var "early days" og ting hadde på langt nær satt seg enda. Noen, slik som den fra Dynamic, var svært innfløkt og "inline" (langsgående) motorer, girbokser og fungerende fjæring. Andre var bare såkalt "pan" cars (panne/flat bil) med såkalte "sidewinder" (på tvers) motorer, slik at motoren kunne koble direkte mot bakakslingen vha. et to drev, et på motornen og et på akslingen. Nesten alle hadde sentrifugal clutch (som gjør at den står stille når den går på tomgang), da dette var et krav fra ROARs regelverk (USA). Over tid, muligens som et resultat av stadig kraftigere motorer og kostnader ved produksjon, så landet de fleste produsenter på tverrstilt motor og pannekake chassis. Ved midten av 70-tallet var pan cars dominerende, og skulle forbli det til 1980.


Dash I var den første modellbil som Kyosho lanserte, og det var i 1970. Det var en banebil i 1:8 skala, drevet av en 3.1 ccm motor. Bilen var den første i Japan og en av de få som ble masseprodusert den gangen. Det var den første moderne RC-bil med sentrifugalclutch og skivebremser. Kyosho har eksistert siden 1963.



1971 - hvordan startet man en modellbil med glow-motor den gangen?



-Slik selvfølgelig! (Tredjemann, som holdt radioen og ga gass, er ikke med på bildet :-). Bladet "Model Airplane News" hadde en artikkel om hvordan du i en håndvendig kunne bygge om din sønns sykkel til en praktisk liten starter for modellbiler med bensinmotor. Noen eldre biler hadde en kôn slik som fly har foran propellen, utenpå clutchen, slik at man kunne bruke samme type starter som for fly.

Det aller første løpet for radiostyret biler blir avhold i Enland.



1972 - BRCA blir stiftet
Det engelske RC bil forbundet ser altså nå dagens lys. Siden amerikanerne hadde et forsprang, tok de utgangspunkt i ROARs regelbok.





Dash III var en off-road bil som Kyosho lanserte så tidlig som i 1972, og den er faktisk opphavet til den velkjente Inferno som brukes mye på 80- og 90-tallet.

Kyosho brukte faktisk TV-reklame med kjendiser for å få frem budskapet om at det ikke var vanskelig å bygge en radiostyrt modell.


1975 - So Cal!
I Sør-California er løpsavvikling kommet imponerdende langt allerede, ta en titt på disse bildene: (fra Gene Hustings DVD'er)

Vi ser her en "race announcer" (løpsleder). Sjekk de kotelettene!




Frekvenstavle! Heatene er satt opp horisontalt, og fargene vertikalt representerer de tilgjengelige frekvensene. Slik var man 100% sikker på at ingen kjørte på samme frekvens. Enkelt og genialt! Det er kun seks å velge i mellom, da man brukte AM-radioer (brukes fortsatt for billigutstyr i 2007).

Rundetelling anno 1975! Legg merke til at det er kun seks rundtellere, da maks. seks kunne kjøre av gangen mht. frekvenser. Og seks frekvenser - tom. på 80-tallet var det vanlig med AM-radio, og kun seks frekvenser. Disse hadde (og har fortsatt) en fargekoding.

Man byttet på å gjøre denne jobben. For hver fører i heatet er det en stoppeklokke (for kval) og en teller. Hver gang en bil passerte fikk den en "tikk". Ikke som dagens AMB-system, men slett ikke dumt! Mye bedre enn blyantstreker på en blokk i alle fall, slik jeg husker det fra 80-tallet i Norge!

Det var ikke noe pit-område der den gangen, så bilene sto i en sirkel rundt banene, og alle hadde med seg egne mekkebord. Banene var også provisoriske, med oppmalt layout på parkeringsplasser. Rundt banen satte man opp et demonterbart plankegjerde. Alle som deltok måtte ta i et tak, skikkelig turnusordning! :-)

Her er en video med litt 70s action!




1973 - den første brukbare rattradio ser dagens lys
"The brown box" eller Futaba 2F ble lansert i 1973. Dvs. i Norge ble den kalt "Jern Futaba". Nå var det vel egentlig ikke den aller første. På bildet under kan du også se en Orbit, men dette var skikkelig simple greier. Det var generelt veldig dårlig radioutstyr som ble solgt til modellbiler. Utstyret for fly var langt bedre, men produsentene tenkte at det ikke var nødvendig med den samme kvaliteten for biler - de skulle jo ikke så langt unna den som styrte. De glemte da at signaler forsvinner i bakken, man står 10 stykker tett sammen, kjøreplattformene kunne inneholde metallkonstruksjoner osv. Futabas "brune boks" kom også en skikkelig god mottaker og gode servoer. Det var altså ikke den første rattradioen, men den første PÅLITELIGE rattradioen. Hot-shots som Anders Myrberg brukte denne. Rattradioen har blitt den mest utbredte - førstevalget for de fleste som begynner med miniracing. Men ser man på de virkelig store ute i verden (2001) - der det fortsatt stikkeradio som gjelder. Dette er nok delvis fordi de begynte for veldig lenge siden - og delvis fordi det gir deg rett og slett bedre kontroll.

Legg merke til at Futabas rattradio ikke hadde det vi i dag (2001) er vant med - nemlig pistolgrep.
Orbit rattradio - simple greier Futabas "Brown Box / Jern Futaba" 2F - den første proffe rattradio


Enda en funky variant! Fra Kyosho


1975 - den spede begynnelse i Norge
I Norge leste vi om radiostyrte biler til øyet var stort og vått, men helt frem til 1975 var vi avhengige av spor og strømførende skinner for å kjøre modellbil. Da importerte en håndfull entusiaster fire-fem bensinbiler fra Sverige, og disse ble demonstrasjonskjørt på Sjølystmessen samme år.

1975 - det første EM i 1:8 Track - og Ron Tons hemmelige fjæringsbil
I 1975 ble det første EM for 1/8 banebiler arrangert i Italia. Italienerne dominerte stort med sine SG biler. Det var bare én mann som ødela moroa for italienerne, og det var en ukjent nederlender med navnet Ron Ton.


Nederlenderen Ron Ton - som senere ble produktutvikler for Serpent. Han laget Excel'en faktisk, og han hadde en fremgangsmåte som gikk på prøving og feiling. Hans arvtaker i Serpent, Michael Salven - konstruerer i stedet alt frem i form av 3D-modeller på PC.

Fjæring VS planke
Med sin hjemmelagde fjæringsbil (?), som var så hemmelig at ingen fikk se under karosseriet, kjørte han fra alle spaghettigutta. I finalen fikk Ron Ton erfare klassisk italiensk sportsånd på sitt beste. De dårligste italienerne i finalen "ofret seg" ved konsekvent å prøve å kjøre Ron Ton av banen. Når de lyktes, fulgte påsetterne opp med gå-sakte-aksjoner.

Det ble ikke EM-medalje på Ton det året, men han fikk fabrikks-kontrakt med SG, og beskjed om å gjemme bort fjæringsbilen sin. RC-folket måtte vente 5 år før de fikk se en fjæringsbil neste gang.


Jeg vet ikke akkurat hvilket år denne bilen kom, men den var arvtakeren etter Kyoshos Dash I, og fantes i utgavene Fantom 20 og Fantom 20 EXP 4WD. Men disse bilene ble hovedsaklig solgt i Japan, selv om de var fremgangsrike over hele verden. Jeg vet heller ikke i hvilket år Kysoho sluttet å lage 1:8 Track-biler, men i 1999 kom de på banen igjen med en 1:8 bil - også denne med navnet Fantom. Og den kom til semifinale i VM'99 i Cleremont-Ferrand i Frankrike.


1976 - biler å få kjøpt i Norge for første gang
I 1976 kom den første bensinbilen i salg hos Modell-Hobby, og den eneste brukbare motoren på den tiden var Veco 3.2 cm2 som utviklet 0.6 hk. Ved hjelp av et amerikansk trimsett (MC.COY) som kostet dobbelt så mye som motoren kunne man få ut 0.8 hk.

På denne tiden var det en stor fordel å være finmekaniker, men nå er bilene blitt så bra at det er nok å kjenne en. De som var så heldige å ha RC-bil i Norge den gang, kunne velge om de ville kjøre i sand på parkeringsplassen til Medisinaldepotet, eller i kål- og salatblader på Økerntorget. Samt på parkeringsplassen til Allers på Alnabru.

Hva skal man velge? Tegning av Finn-Olav Aasen fra et gammelt OMK-Nytt


1977 - det første VM for 1:8 Track
Det første VM for 1/8 banebiler ble arrangert i USA på Thorp Raceway 1977. 108 deltakere fra USA, England, Holland, Italia, Japan, Sveits og Sverige deltok, men USA tok de ti første plassene. Alle ti kjørte Associated RC 100 "plankebil" (bil uten fjæring) uten differensial.

Som vi ser av bildet - Gene Husting (jobber for Associated) - 50 år og tar en 3. plass!


En RC-hippie fra 70-tallet, priceless!!!

På denne tiden er PB, SG og Serpent de mest populære bilene i Europa, men svensken Per Gustavson ble likevel Europamester med Associated.

1977 - Den første radiostyrte Tamiya-bilen vises i Norge
Alt dette om VM gikk de fleste nordmenn hus forbi, men noe som ble lagt merke til i Norge, var lanseringen av den første radiostyrte Tamiya-bilen.


Tamiya som hittil var kjent for sine plast byggesett, satte en liten elektromotor i et Porsche 934 (911) Carrera byggesett, og drivkilde var 4 tørrbatterier. Toppfarten var 15 km/t, hvilket imponerte alle som så den utenfor Modell-Hobby. På enkelte av eskene sto det "suitable for radio control". Denne bilen er i dag (2007) av mange sett på som "The Holy Grail" for RC-biler. Hvordan ble den til? I 1976 hadde Tamiya brukt zillioner på å designe og lage verktøy for å lage en 1:12 skala replika av Porsche Carrera RSR (inkl. å kjøpe en 911 for full stripdown bare for å få dimensjonene riktig). Det ferdige byggesettet solgte i akseptabelt antall, men de gikk ikke med overskudd... hvordan kunne man få solgt mer? Styremedlemmene murret... en høy motorlyd skar gjennom luften. "Det er den dumme, nye regnskapsføreren som leker med sine dumme RC-fly", mumlet en av dem... "Taki-San er bare helt vill etter alt som har med RC å gjøre", sa en annen... "Skitne, illeluktende modellmotorer", sa en tredje... 12 måneder senere: Tamiyas RA1201, priset til 9800 yen for kit'et og 17000 yen inkl. radio (en ekstravagant sum den gangen), selger over ett hundre tusen enheter i sitt første år! Eventyret hadde begynt...

Mer om Fumito Taki
Denne mannen er (pr. 2008) en levende legende, han jobber fortsatt hos Tamiya og utvikler nye modeller. Han står bak ovvennevnte Porsche 934, men også Bobla, HotShot, Avante osv. Her kan du lese et invervju av han fra September 2008 utgaven av det britiske Radio Control Car Racer:

Klikk for større bilder

I USA hadde man kjørt elektrobanebiler med 7.2 volt batterier og 540 motorer et par års tid. Spesielle løpsbiler fra MRP, Leisure og Bolink nådde hastigheter over 50 km/t, men ikke noe av dette utstyret ble importert til Norge.

1977 - Oslo Modellbilklubb blir stiftet
Noen ivrige sjeler får et område til disposisjon på Hvervenbukta ved Osloungdommens Motorsenter og trial-klubben der. Området de får er en dal, som fylles opp med gamle jernbanesviller. Noe som skal føre til mye "moro" i evig tid etter - da grunnen hele tiden synker. Pr. i dag (2017) er dette fortsatt norges desidert største RC bil klubb.


1978 - F1 gateløp i Monaco
Det ble ikke arrangert VM for bensinbanebil dette året, men i Monaco ble det arrangert et invitasjonsrace for de beste førerne i Europa og USA. Siden løpet gikk på gatene i Monaco sentrum, skulle det brukes formula 1 karosserier som i F1 løpet 14 dager tidligere.

Amerikanerne hadde jo dominert stort i VM 1977, men forholdene på Thorp-banen var så spesielle at mange mente vinneren bare kunne regnes som verdensmester på Thorp Raceway.

Monaco-banen var ny for alle, og det skulle vise seg at gutta på den andre siden av "dammen" ikke behersket bortebane like godt. Det var ingen amerikanere i finalen denne gang, og da nitro- og metanolrøyken hadde lagt seg, var det Phil Greeno fra England som hadde flest runder.

Greeno kjørte en ny PB med differensial, noe ingen hadde hevdet seg med i løp tidligere. Også 3., 4. og 6. mann kjørte tilsvarende biler. En annen overraskelse var 16 år gamle Debbie Preston fra England, som kjørte inn på 2. plass i et race med verdens beste førere. Vi håper at ALLE våre kvinnelige lesere nå har merket seg at jenter kan kjøre RC-bil like fort som gutta!


Debbie Preston (UK)


Team UK, fra venstre: Debbie Preston, Ted Longshaw (kjent butikkeier), Phil Greeno (vinneren i Monaco), Dave Martin, Phil Booth, Keith Plested (mannen bak PB)

I VM 1977 fylte K&B-motorer de 60(!) første plassene, men i Monaco vant Greeno med OPS, og biler med Super Tigre motorer kvalet også til A-finalen.

Salatblader og Cato Håkonsen
Her hjemme på berget gikk det fortsatt i salatblader på Økerntorget, men svenskene hadde allerede laget flere asfaltbaner, blandt andre Väst-8-banen i Gøteborg. For Cato Håkonsen ble det begynnelsen til et rikere og mer meningsfylt liv.

1978 - de første "modified" elektromotorene ser dagens lys

"Big" Jim Greenmeyer tok ideen fra slotcar-racing, og håndlaget 540-size modified motorer. Han solgte disse for 69 dollar, mens "vanlige" motorer gikk for 18 dollar. Mange trodde han var gal, men han greide ikke å produsere dem fort nok til å dekke etterspørselen. Her er det vel på sin plass å nevne begrepet "NDH" (Ny Dyr Hobby :-). Han ble senere leder for Trinitys R&D avdeling.

1978 - Associateds RC12E

Bensindrevne 1:8 biler blir gjerne sett på som klassen som startet RC-bil hobbyen, men man skal ikke kjimse av 1:12 bilenes betydning heller! Disse små bilene fra Jerobee, JoMac, Bolink og andre gjorde det mulig for førere å konkurrere i mindre og ikke minste stillere format - og også innendørs. I likhet med de første 1:8 bilene var 1:12 bilene simple og krevde mye hjemmemekk for å få dem race-ready. Associated forandret på det med sin RC12E, en ut-av-esken racerbil som kombinerte enkelhet og holdbarhet. 12E utviklet seg senere til 12i, som var fabrikkens første bil med kulediff. Etter den kom 12L som fikk et langt liv.


1979 - VM for 1:8 Track - med norske deltakere!
Det er nå blitt det herrens år 1979, hvilket betydde nytt VM for 1/8 banebiler. For første gang var norske deltakere med, og det var Terje Haugen og Per Erik Syverstad som pakket kofferten og dro til Geneve i Sveits.

Da de fikk se banen ble de stående og glane mens øynene ble større og større. Hvis vi ser på resultatlista ble øynene aldri store nok. Banen var 330 meter lang og ble kjørt på en stor parkeringsplass. Feilen var at i Norge hadde vi bare trent på et lite hjørne av Økerntorget isteden for å bruke hele plassen.

Å plassere bilen på banen i 100 km/t når den var stor som en fyrstikkeske var ingen lett oppgave. Den som klarte det best i kvalet var japaneren Ishihara. Dette var en sensasjon siden det var første gang Japan var med i en internasjonal konkurranse.

I finalen var det derimot Phil Booth fra England som vant. Phil kjørte PB med O.P.S. motor, mens amerikanerne med sine Associated biler og K&B motorer måtte nøye seg med 2. og 3. plassen. Fremdeles brukte alle "plankebiler", så den tekniske utviklingen lå mest på motorer og dekk.

1979 - den første konkurransen i Norge
I Oslo ble den første RC-bil konkurransen i Norge arrangert. Stevnet ble avviklet på Forsvarsmuseet på Akershus Festning. Løpet var for elektro banebiler, og alle de beste brukte ombygde Tamiya Competition banebiler. Kun forstilling og motorbukk var standard, og Per Erik Syverstad stod for designet.

Det var 600 betalende tilskuere i et rom som hadde plass til 150, så publikum måtte sendes inn i omganger for å se litt hver. Pengene ble brukt til å bygge et elektronisk rundetelleranlegg, som var et stort fremskritt i forhold til blyanstreker og stoppeklokker, som var blitt brukt hittil.

Oslo RC-bil klubb
Høsten 1979 åpnet også Norrace Hobby på Stovner i Oslo. Dette var en LITEN butikk med en LITEN innendørsbane, men ble raskt et samlingssted for medlemmer av Oslo RC-bil klubb, som var navnet dengang.

Norrace var åpent fire timer tre kvelder i uken, og de ivrigste benyttet omtrent hele åpningstiden til trening, sultefôret som de var på steder å kjøre.

I perioden 1979-1980-1981 la mange av de beste kjørerne i Oslo-klubben grunnlaget for sine ferdigheter på Norrace. Jeg kan nevne navn som Cato Håkonsen, Knut Egil Enger, Tom Nordby, Terje Haugen, Terje Brynhildsen, Egil Holth, Erik Arntzen og Robert Haugland. Alle disse har dominert modellbilsporten i Norge helt frem til i dag.


Logoen til Norrace Hobby (Tom Hagelid, senere Kyosho-importøren i Norge)


TIDSEPOKER (klikk på epoken du vil se på):
Epoke 1: 1886 - 1969
Epoke 2: 1970 - 1979
Epoke 3: 1980 - 1989
Epoke 4: 1990 - 1999
Epoke 5: 2000 - 2009
Epoke 6: 2010 - 2019