SG1 (standard)- 1975
Aller først må jeg rette en stor takk til
www.rcmag.com - det er derfra jeg
har fått tak i alle disse flotte bildene. Ang. tekst så
var det kun på fransk, så her måtte kunnskapen børstes
støvet av og ordboka plukkes frem igjen :-)
Denne oversikten over modeller er visstnok ikke helt komplett. Likevel
er den én av de mest komplette så langt. Jeg visste absolutt
ingenting om SG før jeg begynte disse "studiene", og
det har vært veldig interessant! Eneste jeg husker er et bilde
av en Columbia i en Robbe-katalog som guttunge, men det var jo ingen
som visste om noen som hadde noe sånt. Ellers har jeg sett SG
på historiske resultatlister, så man har alltid hatt en
mistanke om at dette var skikkelige konkurransebiler.
SG er et italiensk merke, som i utgangspunktet spesialiserte seg på
produksjon av 1:8 Track biler. Én ting er sikkert: italienerne
kan mer enn å lage pasta! SG produserte også etterhvert
1:12 TR, samt 1:10 OR og 1:8 OR biler. Fabrikken ble startet av Sabatini
(S) og Garofali (G). Deres aller første bil het passende nok
"SG1". Franco Sabatini fikk sin første europamestertittel
med denne bilen. SGs første modeller gjorde det veldig bra i
konkurranser, og de var godt representert på baner over hele europa.
Derimot var dette ikke tilfellet for deres siste modeller, da gikk det
dårlig. De ble kjøpt opp av Mantua på begynnelsen
av 90-tallet.
Man skal være klar over at SG, Robbe og Graupner ofte er identiske,
da de to sistnevnte var mer "grossister" for div. undermerker
i Europa.
F1-karosseri. 2-hjulstrekk (bak). Legg merke til den kule potta som
er "bakutblås". Skumdekk var det allerede den gangen,
legg merke til "Good Year" på dekksiden!
En såkalt "plankebil" = ingen fjæring. Og kun
ett gear, samt at motoren går rett på bakakslingen. Legg
også merke til at det ikke er noen radioplate, kun chassis. Og
chassiset ser ut til å være av plast (epoxy/nylon?). Ikke
mye å skru på her... (unntatt motoren kanskje?)
Ingen servo-saver her. Og legg merke til at styrestaget av pianotråd
ikke har noen justeringsmuligheter. Det ene hjulet er også "avhengig"
av det andre, ingen såkalt "in-line" konstruksjon, så
Ackermann-vinkelen er neppe optimal her :-) Heller ingen fjæring.
Og det kan se ut som det ikke er noen caster heller (negativ sådan).
Støtfangeren ser veldig bra ut, vel så bra som det vi har
i dag vil jeg tro! Man skal også legge merke til at man var mer
opptatt av fullskala den gangen, med masse reklame for det (som f.eks.
"Castrol"), mens i moderne tid reklamerer man mer for selve
modellbilmerket, motor etc.
Motorfester av bøyd jern..
Motoren er en Super Tigre med kjøletopp. Allerede her er et ordentlig
luftfilter på plass. Legg merke til at den ikke har noen brems.
Vanligvis foregikk brems ved at en bremsekloss var i kontakt med cluthklokka,
og ga dermed en "påleggsbrems" (når man slapp
gassen). Ingen differensial - helt stiv bakaksling, alt er veldig enkelt
her.
Tanken er av plast. Legg merke til lokket på siden, ikke noe "quick
fill" lokk der... det må bli å legge bilen på
siden og skru opp! :-D Tanken kan være noe man "hadde for
hånden", eller fra en flymodell. Siden det allerede her er
to nipler, tyder det på at det gikk en slange til potta for å
få trykk i tanken, og en til forgasseren (som antakelig er ganske
så lik den vi bruker i dag, 2-takt er jo en veldig gammel teknologi)
SG1 Special
Legg merke til tanken her - som er formet som en tønne! Den er laget i messing, i likhet med eksospotta. Nå er chassiset i aluminum, og det er blitt mye smalere, samt at det har gravert inn "SG" foran.
Servo-saver er på plass, samt radio-plate i Lexan (eller mer sannsynlig plexiglass).
En skikkelig "barrell"...
Brems er også på plass nå, alu-støtten til denne er muligens hjemmelaget. Sjekk luftfilteret forresten! Motorfestene er nå mer moderne, og laget av alu. Motoren er fremdeles en Super Tigre, et italiensk merke som lenge hadde et samarbeid med SG, noe de begge profiterte på.
SG Expert - 1974 = før "Standard"???
Karosseriet er av ABS-plast, også kalt "bøtteplast". Ikke noe Lexan enda altså. Dette F1-karosseriet var veldig populært i vår kjære hobbys "vugge". Vi vet derimot nå at et Gruppe C eller Lola-karosseri fungerer langt langt bedre, disse F1-karosseriene ga så og si ingen downforce.
Understellet er smalere enn på standard-utgaven. Legg merke til at nå går det et stag til bremsen.
Den tanken i messing ser fryktelig umoderne ut! Kjøletoppen på motren er nå blitt lavere.
Her kan du veldig tydelig se de første bremsesystemene, en metallplate som går direkte på clutchklokka! Sjekk rusta forresten! :-) Motoren er en Super Tigre. Potta ser faktisk ut som den er "klemt" på plass utenpå eksosmunningen fra motoren...
Sjekk den vingen! Her lukter det Flåklypa Grand Prix lang vei! Fortsatt motorfester i bøyd stål. Det hadde bare vært så gøy å fått tak i OG prøve en sånn!
SG Futura 111 - fra 1978
Nå begynner det nesten å se litt kjent ut, med tanken plassert i midten, og en radioplate som ligner på en fra moderne tid (i alu), men den er i aluminium. Vi ser her den første utgaven av SG Futura fra 1978. Vi finner igjen det "simple" chassiset fra tidligere. Fortsatt ingen justeringsmulighet på spissingen foran, men vi ser at nå er styringen mer lik dagens løsning, og Ackerman-vinkelen er antakelig mer fornuftig enn på tidligere modeller. Quick-shift på hjulene var nok ikke noe tema dengang. Dessuten måtte man lime og slipe dekk selv, og da med en plaste med sandpapir - det utvikler MYE røyk! :-) Dekkene på bildet ser ikke akkurat slipte ut...
Tanken er i messing, og med et hurtiglokk festet med en springfjær. Legg merke til den flotte ekstruderte SG-logoen.
Bukkene bak er laget av aluminum, og ser veldig solide ut. Og brems er innebydt i den til venstre. Eksospotta er forkrommet! Nice! Denne var å finne på et utall biler på denne tiden, også 1:8 OR biler.
Motoren er en Super Tigre X21RE. Kjøletoppen er nå blitt veldig lik den på dagens motorer, utrolig! Husk at dette er over 25 år siden!
Ser ut som staget til bremsen mangler her.
SG Futura 111 (nyere)
Hey! John Player Special og greier!
Her begynner tanken virklig å bli up to date, den har også
lett å demontere.
Styrestagene på bildet er hjemmelagede, ikke originale. Hjulopphenget
er fortsatt uten fjæring, og dønn enkelt.
Her kan man tydelig se bremsen. Tror ikke denne kjøletoppen er
den originale.
SG Futura 111 (enda nyere)
Vi er nå enda et skritt nærmere nåtiden, og vi ser bla. et nytt karosseri - av Lola typen.
Her ser vi at en bakre støtfanger er kommet på plass.
Et godt nærbilde av forstillingen - dette er så enkelt som det kan få blitt! 1:12 biler hadde samme løsningen den gangen (dvs. det er vel derfra den kommer). Her kan det da ikke være noe caster? Legg merke til at C-klips var en viktig ingrediens også den gangen. Samt "alu collars" og "set skruer".
Her er en bil med bremsestager på plass.
Drevet er her lettet, ser originalt ut.
SG Futura 111 (like før "S" utgaven)
We're getting closer! Men enda har man ikke tenkt på at man kan
sette styreservoen opp ned... Vi ser en ny type støtfanger bak
av pianotråd. Chassisplata er nå av epoxy igjen! En snodig
patent - legg merke til at på den bakre delen av bilen er chassiet
i alu! Motoren er en OS med en PB potte (mye brukt).
Ser for meg ut som det er litt caster her nå!
Det største forandringen her er forstillingen. Den er nå
"in-line" og med "VCS" type spindler - hva nå
det betyr...
-Variable Caster System?
De skivene på karosserifestet ser kjente ut! Mulig disse er av gummi,
men jeg husker silikonskivene vi brukte på 90-tallet. Servo-redderen
er nå blitt forsterket med en epoxyplate, som i likhet med styrestagene
på denne er hjemmesnekret (ikke originalt).
Her er en diff på plass. Som man senere finner igjen på modellen
"SG VCS".
SG Futura 111 S
Sjekk logoen på bakvingen i "tricolor" farger! :-) Italian style!
Her ser man tydeligere hvordan bånnplata er 2-delt. Epoxy-plata på den framre delen vil nok gi en viss fjæringseffekt. Vi observerer at det er ganske så smalt, i alle fall foran. Badre del av chassis samt radioplata er gull-anodisert aluminium! Porno!
Her er endelig justerbare styrestag med som standard!
Solide saker!
Ser ut som bremseskiva er av kunststoff.
Diff'en ligger antakelig inni den gigantiske bronsefargede sylinderen! Og sjekk dimm'en på den akslingen! Beefy! Fortsatt bakutblås.
SG VCS Monte Carlo - 1979
Dette er en ytterst sjelden utgave. Den "vanlige" utgaven kom i 1980. Den største forskjellen er at denne har en gull-eloksert radioplate, som også er lengre (chassiset er også lengre).
Se der ja! Nå er potta på plass på siddn slik vi er vant til! Sjekk "bendet" - det er en gummislange (sikkert fra en radiatorslange eller noe)! Med slangeklemmer!
Nå har det virkelig blitt dreis på tanklokket! Ganske stilig den rød-brune plasten!
Doble bremseskiver - mekanikken begynner å se bra ut! Dette er veldig likt dagens løsning! Motoren er en Picco (italiensk) 4 med en Serpent potte, nå er bakutblås passé!
Lagerbukkene til bakakslingen er nå ikke lenger i alu, men i plast.
I forhold til 111 S ser vi nå at radioplata er nærmest helt nedpå chassiset, så servoene blir montert oppå.
Her tror jeg vi har noe av svaret på hva "VCS" er - man kan justere på castervinkelen (set-skruer innerst)! "Variable Caster"? Ser også ut som man kan justerere på sporvidden (set-skruer ytterst). Ny patent også på styrestagene.
SG VCS Monte Carlo - 1979 - lettet (privat mod.)
Bortsett fra den bakre vingen er det ikke mye som skiller karosseriet fra det vi kjører med nå i 2006!
Her ser vi en "modda" Monte Carlo utgave. Det har alltid vært en stor fordel å være "nevenyttig" for den som konkurrerer med RC-biler, det finnes alltid rom for forbedringer! Og lav vekt er ekstemt viktig! Legg merke til støttene til karosseriet (4x i plast). Her er også et ordentlig bend (manifold) på plass! Utrolig å morsomt å se hvordan "veien sakte men sikkert blir til"!
Lettet fanger og chassis, samt hjemmedreide alu-karosseristolper. Nice going!
Bukkene bak er antagelig hjemmesnekret, samt de to epoxy bremseskivene.
En Super Tigre STS. Muligens med en Cipolla forgasser.
SG VCS Indy - 1980
Dette er en virkelig klassiker - med tallrike seire og en lang karriere. I motsetning til Monte Carlo versjonen har denne en "radioplate" som er veldig kort (kun styreservoen som sitter på den). Tanken er dermed festet rett i understellet. Tanken er også ny ser vi.
Vi ser at chassiset er to deler som er skrudd sammen.
Kun 1 bremseskive - visstnok en svakhet på denne bilen.
Hurtigfester for servoer! Ellers er dette antakelig en av de siste modellene med messinglager foran (ta det med en klype salt).
Denne er rålekker! Legg merke til at center på forstillingen er annerledes på denne utgaven! Kult også med rødeloksert eksos! Vi kan også se en skikkelig støtte for karosseriet bak, pianotråd trukket med silikonslange, akkurat som på 90-tallet!
Og der ser vi hva de fire stolpene er til, de er til å feste radioutstyr
med vha. gummistrikker! Ser også at den høyre bukken her er
strukket forover, og clutchklokka stikke igjenneom.
-og så et grønt epoxychassis - bare å lage hull og bruke som printkort!
Firestone dekk!
SG Columbia IS4 - 1982
En liten revolusjon - dette var SGs første fjærings (og dempings) bil. Legg merke til fremdemperne som ligger helt inni fremvogna. Stabstag foran og bak av pianotråd også. En veldig forseggjort bil, men karrieren ble ganske kort og erstattet av den sagnomsuste "Columbia MK2". Svakheten med denne vanlige Columbia var chassiet i epoxy, som ikke var særlig stivt og lett ble deformert. Ser nesten ut som en printkort-plate spør De meg...
Skikkelig kjededrift!
SG Columbia MK2 - 1983 - en sagnomsust bil!
I 1983 gjorde PB (Alpha) og SG Columbia MK2 ganske så rent bord, de vant det meste. Sjekk det flotte karosseriet til høyre!
Denne bilen ble av magne regnet som den flotteste bilen på denne tiden. Her er det mer moderne reimdrift på plass bak, dette var faktisk den aller føste 1:8 track bil med reimdrift! Fueltanken var meget bra, og var å finne igjen hele 10 år fremover i et utall biler, og er ganske sikkert den meste solgte i verden. Servo-saveren var dobbelt opplagret, og festet både i chassis og radioplata for stivhet (som i dag). Dette var også den første bilen med et alu-chassis i et helt strykke, som på moderne biler.
Fjæringen var lett å justere vha. eksenterskruer.
Regndekk!
Se den flotte SG-logoen.
Legg merke til den ekstra demperen på tvers her (var ikke på IS4 Modellen). For det må vel være en demper?
Robbe og Graupner førte mange merker under sitt eget navn. Her ser vi SG markedsført som "Robbe". Robbe importerte SG og Garbo (også italiensk) på denne tiden, og med MK2'en tok de EM-tittelen i både Formel og Prototype.
SG Columbia MK2 - med 4x4 ombyggingskit - 1985 (?)
Dette er litt av en bil! Og veldig sjelden, da den har firehjulstrekk! Legg merke til den karakteristiske "X"-avstiveren på bakstillingen, som lett kjennetegner MK2! Vi ser forresten an 2-trinns girkasse nå er på plass også!
4WD kit'et for MK2 var lenge etterlengtet for de som sverget til SG, men SG hadde nå satt sin "MK4" i produksjon og gadd ikke bry seg med MK2'ern, da de så på den som en avsluttet kapittel. Dette blir ansett som en stor tabbe av SG-ledelsen, og var nok på mange måter begynnelsen på slutten for SG...
Etter sitt andre "sjakk matt" med MK4 og dens kardandrift, kom så omsider SG med et ombyggingskit til MK2 for å få 4WD, men de var for sent ute. Serpent og PB hadde da allerede et for stort forsprang på dem. Veldig synd, for Columbia MK2 var en suverent bra bil - og med firehjulstrekk burde det virkelig være en vinnerbil!
Reimdrift "rund bout"! Denne er virkelig close to dagens biler! Og siden dette var en sen versjon med ombyggingskit, så har den mange forbedringer. Bortsett fra dempere og fjæring er den svært lik en bil i dag (2006).
Sweet! Fjæringsmekaniskmen må være slik at når bærearmen går oppover, så trekkes staget ned, og fjæra komprimeres. I stedet for to dempere er det nå en monodemper på toppen.
Sfæriske kuler i opphenget. Store, solidekulelager.
X marks the spot! Man ser at bremsen sitter på bakakslingen (slik som på SMP Slide). På dagens biler (06) og mange mange år bakover var standarden å ha den på girakslingen i stedet.
2-trinns girkass! Hurtigskift på bakhjulene! Veltebøyle!
Liggende bakdempere. Det var "spring-fjærer" her. Det var nok "standard" i denne epoken. Vi ser at bakvogna er ganske lik som på MK2-utgaven.
Og nå er Gruppe C på plass - bortsett fra trimstrip'en er dette akkurat som på 90-tallet og litt utpå 2000-tallet. Porsche 962! (Man kjørte før flere klasser - Formel 1, Saloon (gjerne Corvette), CanAm og Gruppe C)
Endelig et HELT alu-chassis.
SG MK4
Denne var SGs svar på utfordringen fra PB og Serpent. Konkurrentene hadde gjort et økonomisk valg, og holdt seg til en velprøvd mekanisk løsning. SG derimot tok til markedet en totalt ny løsning, hvor bilen mekanisk sett hadde mer til felles med en 1:8 Offroad bil. Bortsett fra at den hadde ingen midtdiff - kun foran og bak. Man ser jo egentlig ved første øyekast at dette her ikke kan være noe tess, den ser rimelig håpløs ut! :-) Problemene ble:
-for høy vekt
-en kônisk clutch som visstnok var en prøvelse å få til
-for mye understyring
OPS motor.
2-trinns girkasse i senter.
Big Mama diff! Dette må jo veie mye! Franco - what were you thinking???
Kardandrift og åpent krondrev foran! Brutalt!
Dette bidrar vel heller ikke til mer styring... Dogbones har jo vært standarden i flere tiår. Men si aldri aldri - for et par år siden dukket universalledd opp igjen på Mugen-bilene, og det virker veldig bra! Men da i en langt nettere utførelse enn dette.
SG ble nå kjøpt opp av Mantua...
Franco Sabbatini jobber i dag (2006) med utvikling av biler for Thunder Tiger. Han driver også Thunder Tiger Italia, se www.sabbatinicars.com
Jocker
Dette er en blanding av deler fra SG og Mantua. Med denne bilen hadde Mantua tatt over SG, og orienterte seg mer mot hobby-markedet, og ikke så mye racingen...
Forstatt "SG" på fangren.
Her kan vi se "MM" på linkene, står antakelig for Mantua Models.
Svein Harald Ytternes, Oslo, 28.10.2006